Gå til innhold

Fascinasjonen over værfenomen

24.07.09

Jeg er fascinert over værfenomener. Med lyn og torden som favoritt.

Da jeg var liten var jeg livredd lyn og torden. Og da mener jeg livredd. Når tordenværet meldte seg kommanderte jeg mamma til å sitte i sofaen og jeg la meg med hodet mellom ryggen hennes og sofaryggen. Og sovnet på et blunk. Jeg var rett og slett så redd at jeg sovnet i ren forsvarsmekanisme. Man kunne bare glemme å vekke meg før tordenværet var over, da våknet jeg av meg selv.

Jeg har vokst av meg denne redselen og er utrolig fascinert over dette vakre og enorme naturfenomenet. Når det lyner og tordner sitter jeg gjerne under et tak ute og nyter med hele meg.

VG og tv2 skriver om et kraftig uvær som herjet i Europa i natt.  Med hagl så store som egg. Jeg har ingen ønsker om at noen skal oppleve materielle skader, eller det som verre er; fysiske skader og i verste fall dødsfall, men det må være en helt utrolig opplevelse å oppleve et slikt uvær når man er trygt innomhus.

Det kraftigste uværet jeg har opplevd var for to år siden i Washington DC. Mens vi var under jorden langs Metro-banen utviklet det seg en skikkelig thunderstorm over hodene våre. Da vi kom opp fra undergrunnen i Foggy Bottom måtte vi søke tilflukt i inngangspartiet til George Washington University Hospital. Opplevelsen var helt fantastisk. Lynet slo ned noen meter unna oss, vannet fosset ned og vinden røsket tak i trærne. Jeg kan enda huske følelsen jeg hadde i kroppen ved å være midt i et uvær hvor naturkreftene er overlegne.

Har du noen gode uværshistorier å dele?

5 kommentarer leave one →
  1. Johan permalink
    24.07.09 13:54

    Jeg har den samme facinasjonen av værfenomener og da også særlig lyn og torden.
    Når det kommer tordnevær stiller jeg meg på terassen med kameraet og tar bilder av lynet uansett når på døgnet det måtte være 😉
    Hyggelig å se det er andre «vær-fenomen-nerder» der ute ;P

    • anettesylvia permalink*
      24.07.09 13:58

      Heldig du er som har klart å feste lyn på kameraet! Er sjeldent med lyn og torden her hvor jeg bor – det føles i alle fall slik – så jeg har aldri klart å få et skikkelig bilde av lynet.
      Eller kanskje jeg bare er treig…!

      Hyggelig med kommentar, jeg vet det er flere av oss som er fascinert over værfenomener! 🙂

  2. Mari permalink
    24.07.09 14:03

    Jeg må si meg enig. Finnes ikke noe mer spennende enn skikkelig lyn- og tordenvær.
    Husker jeg var redd for det da jeg var liten jeg også. Men mamma tok meg ofte med ut så vi kunne sitte å se på det. Hadde sitteplasser under tak ute med varme. Og der satt vi og drakk kakao og så på uværet. Skikkelig spennende.

    Jeg har ikke opplevd noe værre enn vanlig norsk tordenvær dessverre. Men skulle gjerne gjort det. (selvfølgelig uten fare for liv og helse da)

    • anettesylvia permalink*
      24.07.09 14:06

      Det høres utvilsomt koselig ut med kakao ute! Du er heldig som fikk/kunne gjøre dette. Jeg var så redd at jeg hadde nok sparket som ti ville hester om noen hadde prøvd å få meg med ut da jeg var liten. Eventuelt hadde jeg bare besvimt hehe.

      🙂

  3. 24.07.09 20:33

    Jeg var liten og sto i stuen og så ut på verden. Den var blåsende høstfarget i gråværet. Da så jeg en søyle av høstblader komme oppover veien fra sjøen.
    Jeg ropte på mamma og sammen sto vi og så på en liten hvirvelvind, mor sa den var ca fire meter høy og den dekket under halve veibanen som var en smal grusvei med trang passesje for to biler.
    Hvirvelvinden hadde det ikke travelt, den stoppet her og der på veien og romsterte litt som om den lurte på hvor den skulle. Den feide blader og kvister opp i seg, hvirvlet dem rundt og lekte med dem. Noen ganger la den fra seg noen og så feide den de med seg igjen.
    Tvers over veien for huset vårt gikk en liten sti opp til nabohuset, da hvirvelvinden var kommet dit skar den rett av fra veien og tok stien opp dit.
    «Den skulle opp til Alma!» sa jeg.
    «Ja, så rart !» sa mor.
    Senere fikk vi vite at den hadde vært på plenen hos Alma en stund og så satte den kursen mot epletreet hennes og druknet seg i det etter å ha filleristet det grundig.
    Det er vanskelig å få et rasjonelt forhold til hva den gjorde, og hvilke «krefter» det var som «styrte dens gang».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: