Gå til innhold

Så langt unna, men likevel så nær

08.08.09

Mannen min er min klippe, min trygge havn. Min beste venn og livsledsager. Min kjæreste.

Når vi da befinner oss nesten 2000 km fra hverandre blir savnet deretter også. Han er så fryktelig langt unna! Jeg vil helst la min slitne kropp krølle seg sammen i armkroken hans, jeg vil høre hjerteslagene og kjenne den trygge pusten. Kjenne de ru arbeidsfingrene gli lett som fjær over huden på armen min. Jeg vil føle ømheten hans og se inn i de snille øynene.

Når jeg lukker øynene kan jeg nesten føle ham. Så langt unna, men likevel så nær.

Savner deg, og elsker deg mer enn noe annet!

2 kommentarer leave one →
  1. Kate`s Corner permalink
    09.08.09 14:38

    Så flott skrevet! 🙂 Dere er heldige!
    Klem Kate

  2. Kjetil permalink
    09.08.09 16:00

    Savner deg kjære! Skal bli godt å få deg hjem igjen.
    Elsker deg! *suss*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: