Gå til innhold

Så uendelig trist og likevel lettet.

26.09.09

Min herlige bestefar sovnet stille inn i kveld.

Det er så utrolig vondt og sårt, men likevel er jeg så lettet over at han nå slipper å kjempe mer. Han har fått fred.
Jeg er tom for ord akkurat nå egentlig, og reiser avgårde i nattens mulm og mørke.
Blogger mer etterhvert, det er sikkert mye jeg må få satt ord på etterhvert.

3 kommentarer leave one →
  1. 26.09.09 00:39

    Jeg har fulgt litt med på historien om bestefaren din her i bloggen.. og jeg har sett hvor glad du er i han, hvor mye omsorg du har for han og de andre rundt. Derfor sender jeg deg mange tanker i kveld. Jeg håper du tar vare på deg selv.

    Jeg er utrolig lei for det, og samtidig glad for at du ser han trengte fred.

    Stor klem

  2. Rutt permalink
    26.09.09 20:58

    Jeg har også lest det du har skrevet om bestefaren din, og kjent gjennom det du har skrevet hvor glad du er i han og den utrolige omsorgen du har hatt for han.
    Vanskelig å finne ord.. Jeg tenker på deg, Anettesylvia.
    Varme klemmer

  3. Aase permalink
    27.09.09 21:32

    Kjære søte vennen. Masse klemmer og gode tanker til deg i sorgen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: