Gå til innhold

Savnet innhentet meg igjen

15.10.09
tags: ,

I forrige uke var jeg og mannen min innom en kafé. Mens vi spiste speilegg og bacon kom det en eldre herre på nabobordet, sammen med det jeg tror var datteren. De bestilte seg middag, og det jeg tror var datteren skar opp poteter og kjøtt, og fikk ekstra saus på. Den eldre herren likte poteter, og han så forventningsfullt på maten som ble skåret opp foran ham.

Da jeg betraktet den eldre herren kom savnet skyllende over meg. Jeg savner bestefar så! Jeg savner hans gode smil og milde øyne. Jeg savner hele ham med hele mitt hjerte.

Den eldre herren ved bordet ved siden av oss rørte noe ved meg. Og jeg klarte bare ikke å stoppe tårene, uansett hvor hardt jeg bet kjevene sammen og uansett hvor hardt jeg prøvde. Jeg festet blikket standhaftig på speilegget mitt, og strøk diskret vekk tårene som rant langs kinnene mine. Jeg tror ikke noen la merke til det, tror ikke min kjære mann fikk det med seg engang.

Jeg unngikk å se til høyre mot bordet hvor den eldre herren inntok sitt måltid. For savnet og minnene om min egen bestefar ble så altfor stort i noen minutter…

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: