Englefjær fra ingensteds

Som en usynlig pust danser den i vinden. Styrer den hit og dit. Fjærlette bevegelser, en liten runddans før den flyr videre. I det jeg tror den vil lande, skyter den fart og danser videre.

Den er hvit. Med små, silkemyke hår og en spenstig kropp. Den lar vinden leke med seg, sammen danner de et flott par som danser den vakreste wienerwaltz. I myke, herlige bevegelser flyter de avgårde. Utfyller hverandre perfekt.

Den kom dalende tilsynelatende fra ingensteds. Den fanget bare oppmerksomheten min i det jeg kikket opp i luften for å se om skyene hadde blitt mer grå. Der, med en grå bakgrunn som fikk fram den hvite kontrasten, ba den om å bli sett i sin lekne dans. Og jeg kunne ikke unngå å gi den oppmerksomhet. Beundre dens lette bevegelser. Og forundre meg over dens prakt. Jeg betraktet den i dens lekne oppførsel.

Like brått som jeg fikk øye på den forsvant den blant høstgule trær. En englefjær fra ingensteds.