Gå til innhold

Når frykten og uroen kommer snikende

04.11.09
tags:

Du vet sikkert hva jeg mener når jeg sier at man får «klump i magen». En uro, en uvisshet, en viten om at noe kan være galt. Alvorlig galt. Og når tankene begynner å svirre, ja, da er det ikke så enkelt å finne tilbake til roen ett hundre prosent. For selv om man avfeier ting som «pytt pytt, det går sikkert bra», så ligger den uroen i bakhodet som en liten brodd fra en hissig, truet bie.

I går, på selveste bursdagen min, satt jeg på venterommet på gynekologisk poliklinikk på sykehuset. Jeg kjente pulsen slå høyere enn normalt. Og jeg var klam i hendene. For jeg visste at jeg godt kunne få en beskjed som ikke var positiv. En beskjed som sa at noe var alvorlig galt. Likevel fokuserte jeg så godt jeg kunne på det positive. De vanlige celleprøvene hos legen var ok. Men det kunne likevel være noe alvorlig som har utløst endel plager.
frykt Uvissheten tvinnet seg i magen. Og jeg tenkte på hvordan jeg kom til å reagere om jeg fikk denne fryktede beskjeden. Hvordan jeg skulle klare å si det til mine nærmeste. I nesten samme sekund som jeg tenkte disse tankene, så feide jeg de avgårde og kalte meg selv for irrasjonell. Ikke ta sorgene på forskudd.

Men brodden og uvissheten fortsatte å tvinne seg som en tourniquet.

Minuttene snek seg avgårde. Jeg var selvfølgelig alt for tidlig ute. Var det ikke min tur snart? Febrilsk knoting med Iphone, sjekket twitter og facebook. Sjekket mailen også. Og twitter. Og facebook. Og twitter igjen.

Så ble det min tur. Alt var egentlig fort unnagjort. Sannhetens time. Endelig skulle jeg få et svar.
«SI DET DA!» Lysten til å rope ut var definitivt til stede.

Lettelsen kom med et brus av øresus og hjerteslag. Jeg smilte da jeg gikk ut sykehusdøra. Hele kroppen min var i en rus av lettelse. I ettertid kan jeg tenke at det bare var dumt å frykte. Dumt å ta sorgene på forskudd. Men uvissheten, den var som en klo jeg ikke klarte å kvitte meg meg.

3 kommentarer leave one →
  1. Kate`s Corner permalink
    06.11.09 12:08

    Hei igjen! 🙂
    Vi er nok sånn vi damer, tar gjerne sorgene på forskudd! Godt å høre at alt sto bra til 🙂 Klem

    • anettesylvia permalink*
      06.11.09 12:10

      Hei Kate!
      Ja, vi er gjerne slik. Alt er ikke «bra», men det er i alle fall ikke noe alvorlig galt, det er ikke noe farlig. Og bare det er en god nyhet i seg selv 🙂

      Klem!

  2. Rutt permalink
    07.11.09 00:38

    Godt å høre at du fikk bedre nyheter enn fryktet! Uvissheten er ofte verst.. Alt man vet, som er konkret, er tross alt lettere å forholde seg til.
    Klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: