Gå til innhold

På perrongen

01.01.10

Så sitter jeg på perrongen igjen. Uten å vite hvilket tog jeg skal på. Uvissheten sitter som en verkende klump i magen, og jeg bare sitter på vent. Venter på at et tog skal komme, venter på å se hvilket tog det er.

Jeg skriver metaforisk. Bestemoren min ligger på sykehus, og har ikke vært i form i dag for å si det slik. Vi aner ikke hva som kommer til å skje, og jeg føler jeg bare går og venter på en trist beskjed. Akkurat slik jeg gjorde det med bestefaren min.  Setter mitt eget liv på vent, vet ikke hvilken retning jeg skal ta neste steg.

One Comment leave one →
  1. 26.02.10 22:34

    Så nydelig skrevet om en sårbar situasjon!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: