Gå til innhold

Jeg skal alltid være så forbanna flink!

17.06.10

Jeg uttalte det høyt i plenum i dag. Tårene vellet opp i øynene, begeret ble rett og slett fullt. Vi har blitt utfordret ganske høyt de siste dagene, både fysisk og psykisk. Dette har startet prosesser i både kropp og sjel. Prosesser som har vært litt overraskende og overveldende. Vi blir fortalt igjen og igjen at vi skal ha fokus på både kropp og sjel, at mennesket består av nettopp disse komponentene.

Fysisk sett så har jeg hatt et par dager med skikkelig vond rygg og bein. Det er normalt, jeg trener nå musklene rundt operasjonsstedet i ryggen for første gang siden før jeg fikk prolapsen i 2000. Muskler som begynner å røre på seg og ledd som begynner å løsne kan gi smerter i en overgang. Jeg er fullstendig klar over det, men blir frustert likevel. Smerter gjør meg frustrert! Det er ikke ryggen som er årsaken til at jeg er her på AiR, men utmattelsen. Da skal liksom ikke ryggen komme her og trøble når jeg skal mestre sykdommen min! Men jeg må se helheten. Kanskje ryggen har medskyld i at jeg er hvor jeg er i dag.

Frustrasjonen har startet litt bevegelse i topplokket også. Det har nok gjort mer med meg å være syk så lenge enn hva jeg har trodd.

Jeg skal alltid være så forbanna flink. Skal gjøre alle til lags, uten å ta hensyn til meg selv. Selv når jeg har vært syk har jeg mang en gang gjort så mye mer enn hva jeg skulle. Bursdagsfeiring for eksempel. Jeg laget i stand bursdagsselskap i høst, ene og alene fordi det ble forventet av familien. Og jeg skal være så forbanna flink, og disket opp med ikke mindre enn 4 store kaker. Var det nødvendig? Hvorfor kunne jeg ikke stå i min egen kraft og si at jeg ikke orket å stelle i stand selskap? Hvorfor skal jeg gjøre alle til lags og framstå som en flink jente? Er det fordi jeg søker anerkjennelse? Vil ha ros? I så fall, hvorfor ga det meg ikke noe?

Jeg tror jeg skrur forventningene til meg selv i taket. Jeg «tror» andre forventer høy standard, og skal være perfeksjonist. Vil gjøre noe riktig. Vil gjøre ALT riktig. Sykdommen har på en måte forsterket dette, fordi jeg føler meg utilstrekkelig når jeg er syk. Jeg orker ikke å vaske gulvet i dag. Og får dårlig samvittighet, jeg skulle jo både vaske gulvet OG badet! «Ånei, jeg klarer det ikke, fy for en dårlig kone og person jeg er. Du fryktelig late menneske!» Snill med meg selv? Neppe. Men dette har nok vært i tankene mine litt mer enn hva jeg har vært klar over, siden dette er følelser som veller opp når vi får ting satt i perspektiv. Jeg føler meg rett og slett som et dårlig menneske og føler at jeg må forsvare at jeg faktisk er syk. For jeg skal alltid være så forbanna flink!

Det er på tide å sette ned mine krav til meg selv. Være stolt av hva jeg klarer. På den måten blir nok andre stolt av meg også. Ikke noe mer flink pike. Fordi jeg er meg, og jeg står i min egen kraft…

2 kommentarer leave one →
  1. 17.06.10 17:48

    Så flott innsikt og flott sagt! Den er sammensatt denne kroppen vår! – Det erfarte jeg også på AiR. Da var vårt slagord: «Husk jeg er sjåfør i mitt liv»….. Har hatt det i bakhodet en del i det siste også… Ha det bra videre der oppe!

  2. 17.06.10 18:22

    Tenk om jeg også kunne lære det der. Kanskje jeg kan komme så langt at jeg klarer halvparten av noe. I alle fall, lykke til. Det kommer helt sikkert til å gå bra.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: