Gå til innhold

Kroppen er helt tom

01.07.10

Det føles ut som at kroppen bare er et skall. Tømt fullstendig for hver en muskel. Cellene har gått til streik og forlatt åstedet. Jeg er så ufattelig sliten.

Oppholdet her på AiR har gitt meg mye. Veldig mye. Men jeg synes det fysiske programmet har vært vel tøft for kroppen min. Jeg har heller ikke vært flink til å sette på handbrekket selv, selv om jeg har fått beskjed om at det er nettopp det jeg må gjøre. Hvert steg jeg tar er en forflytning av ren vilje. Å sette den ene foten foran den andre synes å være nesten uoverkommelig. Øynene tvinges åpne, for hver gang de siger igjen prøver jeg å sperre de opp i et forsøk på å bli mer våken. Jeg trenger hvile, jeg kjenner det helt inn til margen nå.

I morgen er det atter en dag. Jeg håper kroppen er restituert til ny økt med aktiviteter. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var Tornerose, og kunne sove i hundre år. Eller forresten, da hadde jeg gått glipp av så mye at det vil jeg ikke likevel, når jeg bare får tenkt meg om.

Jeg titter ut vinduet og ser fjelltoppene med små flekker av hvit snø. Det er et vakkert syn, der toppene rager mot en helt blå himmel, badet av kveldssol. Tankene mine sier at jeg har det bra. Bare jeg får kroppen min med nå, så vil alt bli bra. Alt vil bli bra..

7 kommentarer leave one →
  1. 01.07.10 18:20

    Det vil nok bli bra, men det er tungt med mye fysisk aktivitet når en ikke er vant til det. Men som du sier, det er du som må sette på bremsen. Ta vare på deg selv, og prøv å få deg mest mulig av det å være på AiR!

    • anettesylvia permalink*
      01.07.10 18:33

      Ja, jeg må nok være flinkere til å ta hensyn til sykdommen. Skulle ønske jeg kunne trylle den vekk, i stedet for å bremse meg selv. Men sånn er det, dette er noe jeg må lære!
      En knapp uke igjen nå, så er oppholdet over. Gleder meg til å komme hjem! 🙂

      • Laila permalink
        01.07.10 22:00

        Har fulgt bloggen din med interesse. Akkurat det du skriver her, er det jeg er mest ress skal skje meg når jeg skal dit om noen uker. Jeg er også slik at jeg gjerne vil stå på hele tiden – med de følgene det får. Trodde at jeg skulle lære litt om bremse på Rauland?

      • anettesylvia permalink*
        02.07.10 07:19

        Hei Laila!
        Så fint at du har fått plass her oppe! Alt ligger tilrette for at du skal ha fokus på deg selv. Det at jeg ikke har hatt håndbrekket oppe er helt og holdent min egen feil. Jeg er blitt oppfordret av det både av sykepleier og fysioterapeut, og den senere tid også av idrettspedagogen.
        Men jeg ser poenget med å bli litt pushet. Selvfølgelig er det avhengig av hvorfor man er her, hvilken diagnose man har etc, men det å bli litt presset og oppdager at man klarer mer enn hva man tror er egentlig veldig deilig. Det er masse egentid her, og den må man bruke til sitt eget beste. Mange løper opp på hver fjelltopp de ser, eller tar noen runder i turløypa, jeg har måttet prioritere avspenning og hvile. Det er helt akseptert at man trekker seg tilbake for å få ro. Aktivitet kan være en kjempeflott avspenning og avkobling for mange, andre – deriblandt jeg – trenger ro.

        Det er vanlig å bli sliten, det er aktivitet hver dag, og kroppen må få restituere. Men det er jo forskjell på folk, og det kommer også an på om man har vært aktiv hjemme før man starter oppholdet.

        Alt skjer under trygge rammer. Lytt til kroppen din og deg selv, du er sjåfør i ditt eget liv. Jeg må bare lære meg å trykke på bremsen oftere. Øvelse gjør mester!

        Lykke til med oppholdet, på mange vis ønsker jeg at det skulle vært meg som har et fire ukers opphold foran meg!

        Gi meg et vink om du vil at jeg skal sende deg en epost med min epostadresse om det er noe du lurer på. Adressen din ligger skjult for andre, men den står oppført ved kommentaren din sånn at det er bare jeg som ser den 🙂

  2. Åse Vibeke permalink
    01.07.10 20:31

    Eg synes du er skikkelig tøff! Det er slitsomt og utfordrandes å ta nye utfordringer, men det kreves mot og styrke til å ta dei på strak hand, slik du gjere! Er stolt av deg.
    Stor og varm klem til deg frå meg 🙂

    • anettesylvia permalink*
      02.07.10 07:20

      Takk! :* Du er jammen go’!

  3. Laila permalink
    02.07.10 09:03

    Takk for flott svar.
    JA, send meg gjerne en epost.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: