Gå til innhold

Jeg er bare meg selv.

24.05.13
tags:

Man kan si mye og mene mangt. Å påstå at denne bloggen blir jevnlig oppdatert er kanskje ikke helt feil, hvis jevnlig betyr hver 6. måned. Men å si at den blir ofte oppdatert, er dynamisk og levende, vel, det er vel ikke akkurat en sannhet. Men jeg har så fryktelig lite personlig å komme med. 

Jeg lever, jeg puster, jeg trives, jeg mistrives, jeg tilpasser meg fremdeles, jeg ler, jeg gråter, jeg er rolig, jeg kjefter. Jeg er så aktiv som jeg kan, jeg lærer meg fremdeles at jeg er god nok med min sykdom og at jeg gjør en forskjell. Tanken er fremdeles veldig uvant, men øvelse gjør mester – ikke sant? Jo, jeg håper det. Men viktigst av alt; jeg er meg selv!

De største lyspunktene mine i livet er min kjære, pusekattene våre, familie og min nye bestevenninne.

Min kjære er fremdeles min stødige klippe, min store kjærlighet og min trygghet. Det finnes ikke ord som kan beskrive hva jeg føler for den mannen, men han gjør meg så til de grader lykkelig! Du vet når man bare har lyst til å kosemoseoverdose en teddybjørn? Sånn har jeg det, hver dag. Med et levende menneske, min mann. Jeg er heldig. Sammen med ham kan jeg være meg selv.

Min nye bestevenninne møtte jeg for første gang i mai 2012. For å si det med klisjé; et bånd ble knyttet. Vi er på sett og vis veldig like, likevel utrolig forskjellige, men vi har en dyp forståelse for hverandre og våre liv. Sammen med henne kan jeg være meg selv, uansett om det betyr at jeg ligger i sofaen hennes med ømme lymfer eller om jeg fjoller rundt i et humør som bare min humor kan forstå. 

Og takket være min nye bestevenninne har vi tatt opp igjen en hobby om har vært tørrlagt, bokstavelig talt, i mange år. Akvarium. Full av inspirasjon fra de vakre akvariene til min nye bestevenninne har jeg og min kjære på relativt kort tid satt opp tre akvarier selv; et på 120 liter, et på 40 liter og et på 20 liter. Det er utrolig morsomt og interessant, jeg måtte jo sette meg inn i alt av kjemi og biologi i akvarieverdenen på nytt. Føler meg til de grader som en nybegynner, med en bratt læringskurve, men så utrolig gøy! Dette er noe jeg mestrer, det krever ikke så mye aktivitet for en skranten kropp. Og så vakkert å se på når jeg ligger dypt under pleddet ute av stand til å gjøre noe særlig mer enn å karre meg på toalettet. Det har helt klart gått på bekostning av min strikkehobby som er nesten satt helt til side, men som jeg nå kjenner at det begynner å klø i fingrene etter å ta opp igjen. 

Det kommer en ny blogg, et samarbeid mellom meg og min nye bestevenninne, etterhvert, som vil omhandle vår hobby som akvarister.
Denne bloggen forblir personlig, men jeg kan ikke love hyppige oppdateringer og givende innlegg. Jeg er bare meg selv.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: